Tatooine, hjemmebanen til Anakin, Jabba og andre kjente Star Wars karakterer. Dere vet. Blir bare for klisjéaktig av meg å skulle snakke generelt om denne forblåste sandballen av en planet, så det skal dere slippe. Vil istedenfor preike litt smått om diverse ting Krayt Drager contra Rancor Monster og ellers diverse småplukk som Tusken Raiders og deres kjære Bantha-forhold osv. Pluss en del fine bildesamlinger spred utover her som dere kan kose dere til. Jada, når det gjelder selveste innspillingsstedet, så vet også de fleste regner jeg med at vi her snakker om Tunis i Nord-Afrika. Det som derimot ikke er så kjent, er at faktisk stedet heter så å si Tatooine i virkeligheten også (vel, nesten i hvert fall, “Tataouine” er det mer spesifikke og korrekte lokalnavnet). Var ikke bare her Lucas og gjengen spilte inn scener, var andre steder i Tunis også, steder lenger nordvest som Matmata og andre middelhavsnærliggende småbyer. Dog, tar
hardt i når jeg definerer det som ‘byer’, hadde virket mye mer øde og forlatt hadde det ikke vært for all turisttrafikken som fortsatt drar inn mang en Tunisk dinar fra reste-sirkuset til George Lucas.Filmsettet tok langt i fra med seg alt av kulisser og skrot etter innspillingen, noen lokalbefolkningen der priser seg lykkelig over vil jeg tro. For her finnes det fortsatt rester etter både Aunt Berus kjøkken fra New Hope til motorskrap fra Wattos skrusjappe i Phantom M. 
Tatooine er en av de eldste planetene i galaksen går det rykter om, et arkeologisk skue ved Beggar’s Canyon tyder på aktivitet hele 2 millioner år tilbake (sett fra et New Hope tidsperspektiv) Et favorittoppholdssted for blant annet Womp-rottene som Luke Skywalker likte jakte på, men også de skumle Krayt Dragene. Som flesteparten av Star Wars fans har sett skjellettet til, men ikke helt vet hva det kanskje er. 
Kan spotte skjelettrestene til en Krayt Dragon tidlig i A New Hope, i scenen etter at C-3PO og R2-D2 har skilt lag. Der vi kan se C-3PO vandre forbi et eksemplar. Krayt Dragene har bestandig holdt til på Tatooine, i motsetning til Rancor-monstrene (som mange innbiller seg også er noe som “vokser vilt” på denne planeten.
Kan spotte skjelettrestene til en Krayt Dragon tidlig i A New Hope, i scenen etter at C-3PO og R2-D2 har skilt lag. Der vi kan se C-3PO vandre forbi et eksemplar. Krayt Dragene har bestandig holdt til på Tatooine, i motsetning til Rancor-monstrene (som mange innbiller seg også er noe som “vokser vilt” på denne planeten. 
Men sant er, det finnes kun 1 eksemplar av denne type monster, og det er den vi ser i Return of the Jedi (i kjelleren til Jabba, ikke sant?). De kommer opprinnelig fra planteten Dathomir. Var noen Jawa'er i sin tid som kom over Rancor-monsteret i et skipsvrak ute i ørkenen. De solgte så det videre til Jabba The Hutt, som brukte monsteret til så mangt. Blant annet i veddemålskamper mot nettopp Krayt-drager. Rancor-monsteret vi ser hos Jabba virket kanskje helt ustyrlig på sin måte, men hadde faktisk et mer 'kontrollerbart' og rolig forhold til passeren 'Malakili'. Legendehistorier går på at på visse netter så kunne det hende at Malakili slapp Rancor-monsteret løst ved ørkensanddynene slik at han "kunne løpe fra seg" litt. Så jo også reaksjonen til Malakili da Luke drepte Rancor-monsteret i Return Of The Jedi.
Han falt mang en tåre. Rancor-kjøtt sies å være en delikatesse (spesielt leveren) så skal ikke se vekk i fra at noen av rancor-invollene endte opp på diverse tallerkener etter hans død. Tusken Raiders (eller Sandfolket om du vil) har også noen helt unike forhold til sine dyr. Denne nomaderasen blir fra tidlig av oppvokst til å ta til seg en Bantha, og båndet til denne bantha’n skal vare livet ut. Akkurat slik James Cameron sin film Avatar henviste til, forholdet mellom de blå Napi’ene og deres utopiske “fugler”, ikke sant? Tradisjonene hos tusken-nomadene derimot sa også at hvis en tusken “mister” sin bantha (avhenging kamp, sykdom et cetera) så blir vedkomne etterlatt til seg selv i ørkenen.
Der han må vandre til sin død med mindre han skulle finne en ny bantha som han klarer binde bånd til. Så hvis skjebnen er ved hans side så kan han komme ridendes tilbake til flokken. Men i de aller fleste tilfellene så ender det motsatt. Kanskje interessant vite at blodlinjene til Tusken-folket går langt tilbake og krysser mulig familiære forbindelser med Jawa'ne. Den såkalte Ghorfa-termologien støtter muligens dette sies det. Er en evigland tradisjon for Sandfolket at det er strengt forbudt for dem å vise noen form for ‘hud’, (også innad, med unntak av barnefødsel og bryllupsnatten) en etikette som vi også ser Jawane praktiserer.
Så det er ikke bare på grunn av de skikkelig forblåste sandomgivelsene og nattelig ørkenkulde at de dekker seg til 100%, dog det er jo selvfølgelig en praktisk nødvendighet i de tøffe Tatooinske omgivelsene de befinner seg i. En annen tradisjon blant Sandfolkene er at dem hele tiden har et ‘vandrende bibliotek’ med seg i flokken. Og da mener jeg ikke at de drasser med seg masse skriftruller eller kodekser, men at generasjoner til enhver tid har oppfostret sine perfekte ‘historiefortellere’. De som holder kunnskapen ved like, de som kan samle resten av Tuskenflokken rundt bålet hver kveld og gjengi en god historie, feilfritt. Dette er noe de priser veldig høyt. Og det er tøffe krav for disse historiefortellerne, 1 liten feil og du er død! Så der i gården hadde ikke du levd lenge hadde du vært preget av dagens lingvistiske “talesykdom" ala.. -eh, det var jo heh.. sånn, at vi gikk vi videre lizzom, men etter hvert så, ja så fant vi eh lizzom ut at..”. Nei, da hadde kraniet ditt fått smake en Gaffistick eller tre.
 |
| Malakili, som opprinnelig kom fra samme planet som både Han Solo, Dengar og Dash Rendar (snakker om Corellia). Malakili var også en del av Jabbas eiendom. Var sjefen for det innfamøse vandrende freakshowet "Circus Horrificus" som i sin tid solgte Malakili til Jabba The Hutt, da Jabba hadde behov for en "monster-temmer". Så de var begge 'slaver' på hver sin måte. |
Så det er ikke bare på grunn av de skikkelig forblåste sandomgivelsene og nattelig ørkenkulde at de dekker seg til 100%, dog det er jo selvfølgelig en praktisk nødvendighet i de tøffe Tatooinske omgivelsene de befinner seg i. En annen tradisjon blant Sandfolkene er at dem hele tiden har et ‘vandrende bibliotek’ med seg i flokken. Og da mener jeg ikke at de drasser med seg masse skriftruller eller kodekser, men at generasjoner til enhver tid har oppfostret sine perfekte ‘historiefortellere’. De som holder kunnskapen ved like, de som kan samle resten av Tuskenflokken rundt bålet hver kveld og gjengi en god historie, feilfritt. Dette er noe de priser veldig høyt. Og det er tøffe krav for disse historiefortellerne, 1 liten feil og du er død! Så der i gården hadde ikke du levd lenge hadde du vært preget av dagens lingvistiske “talesykdom" ala.. -eh, det var jo heh.. sånn, at vi gikk vi videre lizzom, men etter hvert så, ja så fant vi eh lizzom ut at..”. Nei, da hadde kraniet ditt fått smake en Gaffistick eller tre. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar